Den første Miss America ble kronet i september 1921 fordi Atlantic Citys hotelleiere ville ha én uke mer med business etter Labor Day. De satte sammen en parade med rullende stoler, en badedrakt-oppvisning på sanden og et trofé formet som en gyllen havfrue, og en seksten år gammel jente påmeldt av en avis hjemmefra gikk av med seieren. Alt som fulgte (catwalken, orgelet, protestene, den rivaliserende konkurransen samme kveld) befinner seg innenfor omtrent tre kilometer med Boardwalk og bakgater du fortsatt kan gå på én dag.
Uken som trengte å fylles
Konkurransen var ikke tenkt som en kulturell institusjon. Den skulle forlenge sesongen. Atlantic City gikk på togturer og dagsturister, og pengene stoppet tvert ved Labor Day, så næringskomiteen bygget en flerdagers høstfestival for å holde besøkende i byen en uke til. Skjønnhetskonkurransen var ett arrangement innenfor den festivalen, og ikke engang hovedattraksjonen: det var en parade med rullende stoler langs Boardwalk, en badende-revy på sanden, band, og en folkemengde som ble bedømt like mye etter lydnivået som av noen jury.
Det offisielle navnet sier deg hvordan det fungerte. Det var en skjønnhetskonkurranse mellom byer, der aviser over hele landet kjørte sine egne lokale kvalifiseringer og sendte vinneren til stranden med en chaperone. Vinneren i 1921 var seksten år gammel, spedbygd og nesten helt uforberedt på hva tittelen skulle bli. Uttrykket "Miss America" festet seg til henne i ettertid; det ble ikke kunngjort over hodet på henne den kvelden. Hun kom tilbake året etter for å forsvare den og tapte.
Så var den nesten død. Kirkegrupper og kvinneklubber presset hardt mot en badedrakt-konkurranse for tenåringer, arrangørene droppet arrangementet etter 1927, og det ble først en permanent affære igjen midt på 1930-tallet. Versjonen folk flest ser for seg, med stipend, talentrunder, en TV-overført catwalk og en sang, ble satt sammen flere tiår senere. Stipendfondet stammer fra 1945.
Nesten ingenting fysisk står igjen fra 1921 selv. Bryggene som huset de tidlige rundene, brant, blåste ned eller ble gjenoppbygd til det ugjenkjennelige, og det finnes ingen plakett som markerer en første kroning. Det som står igjen, er kjeden av steder som førte historien videre, og flere av dem er verdt ettermiddagen din på egne premisser.
Rommet der kronen skiftet hender
Start på Jim Whelan Boardwalk Hall (Boardwalk ved Georgia Avenue), for dette er rommet. Konkurransen flyttet inn på dette gulvet i 1940 og ble der til 2018, som betyr at catwalken, badeantrekk-paraden, tårene og de TV-overførte kroningene som festet Miss America i folks minne, alt skjedde under dette taket, fortsatt det bredeste frittstående spennet i sin tid, bygget for å svelge en folkemengde på 10 000 og mer.
Gangområdet kan du gå fritt. Dette er en fungerende arena og ikke et museum, så det du får er skala i stedet for formidling. Still deg på gulvnivå, og geometrien i bygget forklarer konkurransen bedre enn noen monter ville gjort. En deltaker gikk ut av en tunnel og inn i en bolle der de fjerneste setene var en bykvartals lengde unna, uten videoskjermer som kunne bære ansiktet hennes, og nettopp derfor betydde ganglaget og holdningen så mye.
Den andre grunnen til å komme er Midmer-Losh-orgelet som er bygget inn i hallen, et instrument i en skala ingenting annet i verden matcher. Gratis konserter går ved middagstid, og kuratoromvisningen går onsdager kl. 10 med forhåndspåmelding. Den påmeldingen er ikke en formalitet; omvisningen går inn i kamre i små grupper, så en gruppe av enhver størrelse må bestille i god tid og bør regne med å bli delt opp. Sjekk arrangementskalenderen før du planlegger noe her, for showdager stenger de offentlige områdene helt, og du ender opp med å stirre på en låst lobby. Billetter til arrangementer, hvis du vil se rommet fullt, koster omtrent 40 til 150 dollar.
Skyskraperen ved sjøen
Fem minutter opp langs Boardwalk ligger The Claridge Hotel (Brighton Park, en kvartal unna Boardwalk), den siste av byens store hoteller fra tiden før kasinoene, og den eneste bygningen på denne ruten der konkurransens administrative liv faktisk bodde. Miss America Organization hadde kontorer her. Marilyn Monroe bodde i bygningen da hun kom til byen som Grand Marshal for Miss America-paraden på 1950-tallet, en booking som sier deg hvor stor nasjonal tiltrekningskraft konkurransen hadde da, og hvor langt den hadde drevet fra en komité som prøvde å fylle en treg uke i september.
De to restaurerte ballsalene er det du bør se, og de gir det ærlige bildet av konkurransens uke midt på århundret: dette er hvor sponsorresepsjonene og de chaperon-bevoktede sammenkomstene fant sted mens publikum så catwalken nede i gaten. De er arrangementslokaler, så tilgangen avhenger av hva som er booket. Spør i resepsjonen i stedet for å ta det for gitt.
VÜE, takbaren, håndterer den moderne versjonen av samme jobb. Det er et solid stopp for en drink med lang utsikt nedover Boardwalk, cocktailene ligger på rundt 14 til 18 dollar, og i sesongen bør du ringe på forhånd for å få bord. Større grupper kan tas imot til en barfest, men å dukke opp tolv stykker en sommerlørdag uten reservasjon vil ikke gå. Rom koster omtrent 90 til 250 dollar, noe som gjør det til et rimelig utgangspunkt for nettopp denne ruten; hvis datoene er trange, sammenlign med det bredere hotellsøket for Atlantic City før du bestemmer deg.
Bryggen folkemengdene fløt ut på
Gå nordøstover, og Steel Pier (Boardwalk ved Virginia Avenue) er den andre halvdelen av konkurransens uke, den delen som ikke hadde noe med dommere å gjøre. Åpen siden 1898 var det dit septemberfolkemengdene gikk når de formelle arrangementene var over, og den er fortsatt det mest støyende strekket av Boardwalk.
For denne ruten er det ene tingen verdt å kjøpe pariserhjulet. Rundt 20 dollar per person gir omtrent ti minutter, og fra toppen får du hele geografien i historien på én gang: Hall-bygningens volum mot sørvest, Claridge som står fritt fra de nyere tårnene, stranden der badende-revyen ble holdt, og rutenettet av avenyer som løper innover i landet. Hvis du bare gjør én betalt attraksjon i byen, er dette den som gjør historien lesbar.
Berg-og-dal-baner og karuseller går omtrent fra april til oktober, hjulet strekker seg fra mars til desember, og åpningstidene er sesongavhengige, så sjekk før du går ned i skuldersesongene. Grupper er enkelt: billetthefter selges i bulk i lukene, og ingenting trenger reservasjon.
Den andre konkurransen, to kvartaler og en verden unna
Enhver ærlig beretning om Boardwalk-konkurransen må inkludere kvelden 17. august 1968, og African American Heritage Museum of Southern New Jersey (en kort tur innover i landet fra Boardwalk) er samlingen som bevarer den. Den kvelden, mens konkurransen gikk i Hall, ble den første Miss Black America arrangert i en hotellballsalen noen kvartaler unna, et direkte svar på en konkurranse som hadde gått nesten femti år uten å krone en svart vinner. Samme kveld, på Boardwalk utenfor arenaen, holdt kvinnefrigjørings-demonstranter protesten som gjorde konkurransen til en nasjonal debatt i stedet for en nasjonal folkeunderholdning.
To konkurranser, én kveld, noen hundre meter fra hverandre. Du vil ikke høre om den andre inne i arenaen, og nettopp derfor hører dette stoppet hjemme på ruten i stedet for som et valgfritt tillegg.
Museet er åpent onsdag til søndag, 11.00 til 17.00. Inngang er 3 dollar for voksne og 2 dollar for studenter som donasjon, gratis på onsdager og gratis for militære. Det er en fungerende regional samling og ikke en polert turistattraksjon, og den belønner en times faktisk lesing. Grupper og skoleklasser er velkomne, og lokaler kan leies til arrangementer, men ring (609) 704-5495 for å avtale et tidspunkt; å dukke opp uanmeldt med en buss vil ikke gå.
En elefant med en andel i historien
Lucy the Elephant (en kort tur sørover langs kysten) virker som en omvei, men er det ikke. Den seks etasjer høye elefanten av blikk og tømmer ble bygget i 1881, fyller 145 i år, og er landets eldste bevarte veikantattraksjon. Forbindelsen er en mann: John L. Young, bryggeoperatøren som hadde en hånd med i Lucys tidlige liv og en hånd med i å finne opp konkurransen, noe som er omtrent så tett en oppsummering av tidlig Atlantic City-forretningsmodell du kan finne. Deltakere har filmet innslag ved føttene hennes i tiårene siden.
Omvisningene er guidede, går hver halvtime og i faste små grupper, så en gruppe på mer enn et dusin vil bli delt opp og stilt i kø. Bestill på forhånd eller sett av tid til å stå og vente. Billetter er 8,50 dollar for voksne og 4,00 dollar for barn fra 3 til 12 år. Åpningstidene er sesongavhengige, så bekreft før du reiser; om vinteren kan du ende opp med å beundre eksteriøret og ingenting annet. Sett av rundt to timer tur-retur fra Boardwalk, transport inkludert.
Der de offisielle spiste, og der alle andre sto i kø
Konkurransens sosiale maskineri spiste på Knife & Fork Inn (Atlantic Avenue ved Pacific, sørvestenden av stripen). Det åpnet i 1912 som en privat herreklubb og ble et eksklusivt spisested like før forbudstiden, noe som gjorde det til rommet der offisielle, sponsorer og chaperoner tok den stille halvdelen av konkurransens uke. Det er fortsatt familieeid og fortsatt en seriøs sjømatrestaurant og ikke et tema. Middag hver kveld fra kl. 16, hovedretter omtrent 35 til 60 dollar, og bordbestilling anbefales sterkt. Dette er et rom for par og små grupper av natur, men private selskaper tas imot hvis du organiserer dem på forhånd.
Motvekten er White House Sub Shop (Arctic Avenue, innover i landet fra Boardwalk), åpen siden 1946 og fungerer som byens uoffisielle æresvegg. Fotografiene inkluderer artistene og de besøkende dignitærene som konkurransen trakk til byen hver september, og sandwichene er grunnen til at lokalbefolkningen har holdt stedet i live i åtti år. Subs koster omtrent 12 til 20 dollar, åpent daglig 10.00 til 20.00. Det er diskeservering i et lite rom. En gruppe kan stå i kø og ta med maten gladelig; en gruppe som forventer å sitte ned sammen, vil bli skuffet.
Avslutt dagen på Tennessee Avenue
Avslutt på Tennessee Avenue Beer Hall (Orange Loop, to kvartaler fra Boardwalk), som er det ene stoppet på denne listen som finnes på grunn av hva byen gjør nå, snarere enn hva den gjorde i 1921. Orange Loop-gjenopplivingen gjorde tre korte kvartaler om til den eneste delen av byen hvor du kan sitte ute med en lokal øl uten å være inne på et kasino.
Det er også det desidert beste gruppestedet på ruten: 175 uteseter fordelt på picnicbenker og et telt, så et følge på femten kan faktisk sitte sammen. Ring (609) 541-4099 for å reservere benker, spesielt i helgene. En halvliter koster omtrent 7 til 9 dollar og retter 14 til 20 dollar. Det er stengt på mandager, så planlegg rundt det.
Å gjøre hele greia på én dag
Velg en onsdag. Det er den eneste dagen som kombinerer kuratorturen på orgelet kl. 10 i Hall med gratis inngang på kulturarvmuseet, og den unngår mandagsstengingen på ølhallen.
En gjennomførbar plan: orgeltur kl. 10, en time på arenaens concourse, deretter fem minutter opp Boardwalk til Claridge-ballrommene. Subs på Arctic Avenue til lunsj, rundt femten minutters gange innover i landet. Ettermiddag på kulturarvmuseet, deretter tilbake til Boardwalk for pariserhjulet på Steel Pier, omtrent en mile nordøst for Hall og rundt tjue minutters lett gange. Middag enten sørvest på Knife & Fork eller, for en gruppe, benker på Tennessee Avenue. Lucy trenger sin egen halvdag; sett henne inn på vei inn eller ut av byen i stedet for å presse henne inn midt i. Mer kontekst om resten av byen finner du i vår Atlantic City-guide.
Praktiske notater
Å komme seg rundt er stort sett gange. Boardwalk-kjernen (Hall, Claridge, Orange Loop, Steel Pier) er en flat strekning på under to miles ende til ende, og Boardwalk er selv den raskeste ruten til fots. For stoppene innover i landet og sørvest kjører jitney-minibussene langs Pacific Avenue døgnet rundt for noen få dollar per tur og er lokalbefolkningens svar på hver eneste korte forflytning. Rullende stoler på Boardwalk er en turistattraksjon, ikke transport, og prises deretter. Lucy er utenfor behagelig gangavstand.
Kort aksepteres nesten overalt, men ta med litt kontanter til museets donasjon, jitney-billetter og billettluker. Hold på enkeltdollarer til tipsingen ved orgelturen og turistguider hvis du ønsker det.
September er den stemningsfulle måneden og været er på sitt beste, men selve kåringen forlot bygningen etter 2018, så du besøker historien snarere enn arrangementet. Sesongbaserte stenginger er den reelle risikoen: Steel Piers attraksjoner går omtrent fra april til oktober, pariserhjulet til desember, og Lucy holder sesongbaserte åpningstider. Sjekk Halls arrangementskalender først, hver gang.
En nøktern dag koster rundt 45 til 60 dollar per person: gratis concourse og orgelresital, 3 dollar museum, 20 dollar pariserhjul, en sub til 15 dollar. Legg til 8,50 dollar for Lucy. En fyldigere versjon med middag på Knife & Fork og drinker på taket på Claridge lander nærmere 130 til 160 dollar. Rom på ruten starter rundt 90 dollar i de roligere månedene.
For følger på ti eller flere, den ærlige rangeringen: ølhallen og Steel Pier tar imot dere uten friksjon, Hall og Lucy krever forhåndsbestilling og vil dele dere i puljer, museet krever en telefonsamtale, Knife & Fork krever en privatarrangement-avtale, og sub-sjappa vil bare noen gang være et takeaway-stopp.
